|
|
|
|
|
|
POA @ 19:20
| Tema: Grafisk design
Det guddommelige designet
Av Per O. Asplund

Selvsagt må design også kunne vurderes subjektivt. Men hvis design og form har betydning for de resultatene du skal oppnå, bør du helst la slike som mestrer formreglene (les mer i artikkelen: " Smak og behag bør absolutt diskuteres") ta seg av denne viktige oppgaven. Ja, for det finnes formlover og regler på alle estetiske arenaer. Selv skjønnheten kan måles opp – og nettopp det er det mange som burde lære seg litt mer om. Hvis ikke risikerer man å bli sittende igjen med visuelle hjelpemidler som publikum egentlig ikke liker. Og her har vi å gjøre med absolutte holdninger som hentes frem ved hjelp av en indre biologisk "kalkulator". Publikum vet det bare ikke selv - og de vil derfor kun i sjeldne tilfeller kunne sette konkrete navn på det.
Når dagens webdesignere og presentatører søker å nå frem til folk, kan det være nyttig å vite hvordan publikum - selve målgruppen - anvender denne kalkulatoren. Og det vet vi nå betydelig mer om:
Forskere ved universitetene i Parma, Roma og Minnesota har funnet ut at det finnes et objektivt, biologisk ”regelverk” for det som påvirker våre estetiske opplevelser.
Ved å vise frem kjente kunstverk, men endre deres indre proporsjoner sytematisk (manipuleringer), har de kommet frem til at selv de betrakterne som ikke har et profesjonelt forhold til form, design eller kunst markerer for de samme preferansene. De liker og misliker de samme formene. Og det er alltid de mest regelbundne (les: forhåndsberegnede) formene som blir best likt.
Ved å benytte en såkalt fMRI-teknikk ( les mer om denne metoden her) har forskerne kartlagt hva slags standard formatregler; proporsjoner, mål og komposisjoner som vil tilfredsstille publikum best.
Det har lenge vært kjent at det å følge de såkalte gestaltlovene har stor betydning for et designs harmoni og balanse. Gestaltlovene ble definert av tyske kunstnere og psykologer så tidlig som ved forrige århundreskifte.
Blant annet gir disse lovene retningslinjer for størrelsesforhold, linjering, proporsjon og formsammenstillinger. Det er selvsagt også en nær sammenheng mellom " gestalt" og " sjablong", som vi kan si står for det mer prekonstruerte (selv om dette siste kan sies å være negativt innen kunsten).
Nå har altså forskere i flere land også lagt frem håndfaste bevis for betydningen av ”målene” på og mellom en komposisjons elementer – og relatert det til det følelsesregisteret disse egenskapene trekker på hos oss mennesker.
Sentralt i undersøkelsene står det såkalte gylne snitt ( les mer om dette her). Jo nærmere et design legges opp mot reglene for det gylne snitt, jo mer sannsynlig er det at betrakterne opplever at det skaper indre glede. Vi snakker altså om en slags formel for estetisk velvære.
Over: Den originale skulpturen (Doryphoros av Polykleitos) vises her i midten. Denne skulpturen bygger på det gylne snitt (1:1.618). De to modifiserte versjonene på sidene er manipulerte og har fått andre innbyrdes mål. Den venstre varianten har fått kortere ben og høyere overkropp. Den til høyre har fått motsatte endringer: lengre ben og kortere overkropp. Alle tre variantene ble benyttet i én av fMRI-testene. Også her ble den med ”regelbundet” proporsjon ansett om vakker, mens de to andre ble rangert som ”stygge”.
______
Sammenholder vi denne forskningen med annen forskning på området de to siste tiårene, begynner det å danne seg noen klare mønstre. Å tenke seg ”design by the numbers” er faktisk mulig – om ikke alltid vellykket. Dersom vi vrir det hele rundt. Å designe uten regelverk er umulig. Og i dette perspektivet bør også smak- og behagytringene fremmes med stor varsomhet - med mindre du sitter på reglene.
Les også artikkelen "smak og behag bør absolutt diskuteres".
Noen viktige kilder fra tidligere forskning innen emnet over:
-
Reber R, Schwarz N, Winkielman P. Processing Fluency and Aesthetic Pleasure: Is Beauty in the Perceiver's Processing Experience? Personality and Social Psychology Review. 2004;8:364–382.
-
Valentine, CW. London: Methuen; 1962. The experimental psychology of beauty.
-
Bayles, D.; Orland, T. USA: Image Continuum Press Edition; 2007. Art and Fear. Observations on the perils (and rewards) of artmaking.
-
Cela-Conde CJ, Marty G, Maestú F, Ortiz T, Munar E, et al. Activation of the prefrontal cortex in the human visual aesthetic perception. Psychology. 2004;101:6321–6325.
-
Kawabata H, Zeki S. Neural Correlates of Beauty. Journal of Neurophysiology. 2004;91:1699–1705.
-
Vartanian O, Goel V. Neuroanatomical correlates of aesthetic preference for paintings. Neuroreport. 2004;15:893–897.
-
Jacobsen T, Schubots RI, Hofel L, v Cramon DV. Brain Correlates of aesthetic judgment of beauty. Neuroimage. 2006;29:276–285.
-
Huntley, HE. New York: Dover Publications; 1970. The divine proportion. A study in mathematical beauty.
-
Livio, M. London: Headline Book Publishing; 2002. The Golden Ratio. The story of Phi, the extraordinary number of nature, art and beauty.
-
Damasio, A. New York: Harcourt Brace; 1999. The Feeling of What Happens: Body and Emotion in the Making of Consciousness.
-
Damasio A, Grabowski TJ, Bechara A, Damasio H, Ponto LL, et al. Subcortical and cortical brain activity during the feeling of self-generated emotions. Nature Neuroscience. 2000;3:1049–1056.
-
Craig AD. Interoception: the sense of the physiological condition of the body. Current opinion in Neurobiology. 2003;13:500–505.
-
Critchley HD, Wiens S, Rotshtein P, Ohman A, Dolan RJ. Neural systems supporting interoceptive awareness. Nature Neuroscience. 2004;7:189–195.
-
Winkielman P, Cacioppo JT. Mind at ease puts a smile on the face: Psychophysiological evidence that processing facilitation leads to positive affect. Journal of Personality and Social Psychology. 2001;81:989–1000.
-
Henson RNA, Buechel C, Josephs O, Friston K. The slice-timing problem in event-related fMRI. NeuroImage. 1999;9:125.
-
Collins DL, Neelin P, Peters TM, Evans AC. Automatic 3D intersubject registration of MR volumetric data in standardized Talairach space. J Comp Ass Tomograph. 1994;18:192–205.
-
Worsley KJ, Marrett S, Neelin P, Vandal AC, Friston KJ, et al. A united statistical approach for determining significant signals in images of cerebral activation. Hum Brain Mapp. 1996;4:58–83.
-
Dupont P, Orban GA, De Bruyn B, Verbruggen A, Mortelmans L. Many areas in the human brain respond to visual motion. Journal of Neurophysiology. 1994;72:1420–1424.
-
Freedberg D, Gallese V. Motion, emotion and empathy in esthetic experience. Trends in Cognitive Sciences. 2007;11:197–203.
-
Grill-Spector K, Kourtzi Z, Kanwisher N. The lateral occipital cortex and its role in object recognition. Vision research. 2001;41:1409–1422.
-
Downing PE, Jiang Y, Shuman M, Kanwisher N. A cortical area selective for visual processing of the human body. Science. 2001;293:2470–2473.
-
Cavanna AE, Trimble MR. The precuneus: a review of its functional anatomy and behavioural correlates. Brain. 2006;129:1–20. .
-
LeDoux, JE. New York, USA: Simon and Schuster; 1996. The Emotional Brain: The Mysterious Underpinnings of Emotional Life 384.
-
Rotshtein P, Malach R, Hadar U, Graif M, Hendler T. Feeling or features: different sensitivity to emotion in high-order visual cortex and amygdala. Neuron. 2001;32:747–757.
-
Kringelbach1 ML. The human orbitofrontal cortex: linking reward to hedonic experience. Nature Reviews Neuroscience. 2005;6:691–702.
-
Ramachandran, VS. New York: Pearson Education; 2004. A brief tour of human consciousness.
.jpg)
Over: iPod er svært populær, og en storfavoritt i markedet. Det er også den som ligger nærmest det gylne snitt, med sitt forholdstall på 1:67. Apple tar ingen sjanser.
Over: Det gylne snitt gjelder også for ansikter. Jo nærmere ansiktets indre proporsjoner ligger det gylne snitt, jo mer attraktivt blir utseende (andre faktorer holdt unna, selvsagt). Se på denne lille YouTube-presentasjonen, mens du tenker på hvordan du kan anvende mer regelbundet design for å oppnå positivitet hos målgruppene dine.
Kurset Intelligente presentasjoner vil lære deg hvordan oppsett/design av presentasjoner, i for eskempel PowerPoint, kan forbedres dramtisk (slik at de blir bedre likt av publikum) ved hjelp av enkle visuelle målmatriser som bygger på harmonireglene (gestaltlovene og de gylne snitt).
|
|
|