Det guddomlige designet

Publisert: 6. Jun, 2016. Per Olav Asplund

rules_of_design

Vi som underviser i informasjonsdesign blir stadig minnet om de utfordringene “smak- og behag”-ytringer representerer. Uttalelser som “den liker jeg ikke..” representerer dessverre ikke alltid en nyttig holdning for bedriften din.

Smak eller behag?

Personlige ytringer om smak sitter som kjent løst, og det kan ofte være vanskelig å flytte dem fra den subjektive til den objektive tankeverden i de tilfellene det må stilles krav til mer analytisk og målrettet visuell aktivitet. Det å mene noe om design er selvsagt en rett alle har – på godt og ondt. Og vi kjenner jo alle noen som har “god smak.” Men i dag vet vi mer om profesjonell smak – og hvordan den bør anvendes for at, for eksempel, mediene skal nå bedre frem til menneskesinnet med budskap og innhold.

design_01Så selv om alle skal kunne ytre seg subjektivt om form og farger, er det viktig å være klar over at det ikke alltid teller i den profesjonelle verden. Hvis det visuelle skal ha betydning (impact) for de resultatene som skal oppnås med kommunikasjonen din, bør du helst la folk som mestrer formreglene ta seg av den oppgaven. Men du kan selvsagt lære deg disse reglene selv. Ja, for det finnes noen enkle regler for form og farge på de fleste estetiske arenaer. Og disse kan du bruke som guide lines.

Selv skjønnheten kan måles opp – og nettopp dét er det mange som burde utnytte mer bevisst når de strever med å få en PowerPoint-presentasjon til å se pen ut – og ikke bare full av tekst. Hvis ikke risikerer man jo bare å bli sittende igjen med visuelle hjelpemidler som publikum egentlig ikke trives med.

Design by the numbers

Mennesker har (ditt publikum?) har ofte spontane estetiske opplevelser. Her har vi å gjøre med absolutte reaksjoner som hentes frem ved hjelp av en indre biologisk “kalkulator.” Men publikum vet det ikke alltid selv. De vil derfor kun i sjeldne tilfeller kunne sette konkrete navn på det, og forklare i detalj hvorfor de liker det ene og ikke det andre. Som regel blir det kun subjektive ytringer. Altså smak og behag.

Når dagens media-designere og forelesere skal legge opp til å nå frem til folks indre følelser, kan det være nyttig å vite hvordan hjernen anvender denne indre estetiske kalkulatoren. Og denne mekanismen vet vi nå betydelig mer om:

Lystsenteret reagerer på design

hrghForskere ved universitetene i Parma, Roma og Minnesota har funnet ut at det finnes et objektivt, biologisk ”regelverk” for det som påvirker våre estetiske opplevelser. Ved å vise frem kjente kunstverk, eller hverdags-objekter, men samtidig endre deres indre proporsjoner sytematisk (manipuleringer), har de kommet frem til at selv de betrakterne som ikke har et profesjonelt forhold til form, design eller kunst eller formgiving markerer for de samme preferansene. De liker og misliker de samme formene. Og det er alltid de mest regelbundne (les: forhåndsberegnede) formene som blir best likt.

Ved å benytte en såkalt fMRI-teknikk har forskerne kartlagt hva slags standard formatregler; proporsjoner, mål og komposisjoner som vil tilfredsstille publikum best.

 

Det har lenge vært kjent at det å følge de såkalte gestaltlovene kan ha betydning for et designs harmoni og balanse. Gestaltlovene ble definert av tyske kunstnere og psykologer så tidlig som ved forrige århundreskiftet. Les mer om dette her.

Blant annet gir disse lovene retningslinjer for størrelsesforhold, linjering, proporsjon og formsammenstillinger. Det er en nær sammenheng mellom “gestalt” og “sjablong,” som vi kan si står for det mer prekonstruerte (selv om dette kan sies å være negativt innen kunsten).

Nå har altså forskere i flere land også lagt frem håndfaste bevis for betydningen av ”målene” på og mellom en komposisjons elementer – og relatert dette til det følelsesregisteret disse egenskapene trekker på hos oss mennesker.

proportion

Over: Den originale skulpturen (Doryphoros av Polykleitos) vises her i midten. Denne skulpturen bygger på det gylne snitt (1:1.618). De to modifiserte versjonene på sidene er manipulerte og har fått andre innbyrdes mål. Den venstre varianten har fått kortere ben og høyere overkropp. Den til høyre har fått motsatte endringer: lengre ben og kortere overkropp. Alle tre variantene ble benyttet i én av fMRI-testene. Også her ble den med ”regelbundet” proporsjon ansett som vakker, mens de to andre ble rangert som ”stygge.”

……

golden_ratioSentralt i nettopp denne undersøkelsene står det såkalte gylne snitt. Jo nærmere et design legges opp mot reglene for det gylne snitt, jo mer sannsynlig er det at betrakterne opplever at det skaper indre glede. Vi snakker altså om en slags formel for estetisk velvære.

Sammenholder vi denne forskningen med annen forskning på området de to siste tiårene, begynner det å danne seg noen klare mønstre. Å tenke seg ”design by the numbers” er faktisk mulig – om ikke alltid vellykket. Dersom vi vrir det hele rundt. Å designe uten regelverk er usikkert. Og i dette perspektivet bør også smak- og behag-ytringene fremmes med stor varsomhet – med mindre det er du som sitter på fasiten.

Kilder og forslag til fordypning:

  • Reber R, Schwarz N, Winkielman P. Processing Fluency and Aesthetic Pleasure: Is Beauty in the Perceiver’s Processing Experience? Personality and Social Psychology Review. 2004.
  • Valentine, CW. London: Methuen; 1962. The experimental psychology of beauty.
  • Bayles, D.; Orland, T. USA: Image Continuum Press Edition; 2007. Art and Fear. Observations on the perils (and rewards) of artmaking.
  • Cela-Conde CJ, Marty G, Maestú F, Ortiz T, Munar E, et al. Activation of the prefrontal cortex in the human visual aesthetic perception. Psychology. 2004.
  • Kawabata H, Zeki S.Neural Correlates of Beauty. Journal of Neurophysiology. 2004.
  • Vartanian O, Goel V. Neuroanatomical correlates of aesthetic preference for paintings. Neuroreport. 2004.
  • Jacobsen T, Schubots RI, Hofel L, v Cramon DV. Brain Correlates of aesthetic judgment of beauty. Neuroimage. 2006.
  • Huntley, HE. New York: Dover Publications; 1970. The divine proportion. A study in mathematical beauty.
  • Livio, M. London: Headline Book Publishing; 2002. The Golden Ratio. The story of Phi, the extraordinary number of nature, art and beauty.
  • Damasio, A. New York: Harcourt Brace; 1999. The Feeling of What Happens: Body and Emotion in the Making of Consciousness.
  • Damasio A, Grabowski TJ, Bechara A, Damasio H, Ponto LL, et al. Subcortical and cortical brain activity during the feeling of self-generated emotions. Nature Neuroscience. 2000..
  • Craig AD. Interoception: the sense of the physiological condition of the body. Current opinion in Neurobiology. 2003.
  • Critchley HD, Wiens S, Rotshtein P, Ohman A, Dolan RJ.Neural systems supporting interoceptive awareness. Nature Neuroscience. 2004.
  • Winkielman P, Cacioppo JT. Mind at ease puts a smile on the face: Psychophysiological evidence that processing facilitation leads to positive affect. Journal of Personality and Social Psychology. 2001.
  • Henson RNA, Buechel C, Josephs O, Friston K.The slice-timing problem in event-related fMRI. NeuroImage.
  • Collins DL, Neelin P, Peters TM, Evans AC. Automatic 3D intersubject registration of MR volumetric data in standardized Talairach space. J Comp Ass Tomograph. 1994.
  • Worsley KJ, Marrett S, Neelin P, Vandal AC, Friston KJ, et al.A united statistical approach for determining significant signals in images of cerebral activation. Hum Brain Mapp. 1996.
  • Dupont P, Orban GA, De Bruyn B, Verbruggen A, Mortelmans L. Many areas in the human brain respond to visual motion. Journal of Neurophysiology. 1994.
  • Freedberg D, Gallese V.Motion, emotion and empathy in esthetic experience. Trends in Cognitive Sciences. 2007.
  • Grill-Spector K, Kourtzi Z, Kanwisher N.The lateral occipital cortex and its role in object recognition. Vision research. 2001.
  • Downing PE, Jiang Y, Shuman M, Kanwisher N.A cortical area selective for visual processing of the human body. Science. 2001.
  • Cavanna AE, Trimble MR. The precuneus: a review of its functional anatomy and behavioural correlates. Brain. 2006.
  • LeDoux, JE. New York, USA: Simon and Schuster; 1996. The Emotional Brain: The Mysterious Underpinnings of Emotional Life 384.
  • Rotshtein P, Malach R, Hadar U, Graif M, Hendler T.Feeling or features: different sensitivity to emotion in high-order visual cortex and amygdala. Neuron. 2001.
  • Kringelbach1 ML. The human orbitofrontal cortex: linking reward to hedonic experience. Nature Reviews Neuroscience. 2005.
  • Ramachandran, VS. New York: Pearson Education; 2004. A brief tour of human consciousness.

Annonse:

Kunnskap_er_makt