Hjelp! Jeg har mistet evnen til å lese!

Publisert: 16. Jun, 2016. Per Olav Asplund

lese_01

Jeg er sikkert ikke alene om dette, for det har jo blitt en folkesykdom – kanskje den verste vi har stått over for i moderne tid.

Det å lese har alltid vært forbundet med å fordype seg i noe. Enten du leste en roman, en interessant fagbok eller en lengre rapport, så måtte du fordype deg. Og det å fordype seg dreier seg om å holde på den “røde tråden,” side etter side, kapittel etter kapittel.

Nå er vi bare skjermlesere

Ja, “bare” er et berettiget adjektiv her. Det å miste evnen til fordypning er egentlig å miste en evne som styrker og beriker våre mentale kvaliteter. Selve evnen vår til tenkning er under angrep nå. Hva er det som skjer med oss?

mobileDet å lese fra mobil eller nettbrett krever ikke så mye av oss. Skjermtekster er, i større eller mindre grad og på ulike måter, sammensatte, eller multimodale, tekster. I dette ligger det at skjermtekster typisk består av flere informasjonstyper eller uttrykksmåter (modaliteter) enn skriftspråklig tekst. De kombinerer gjerne bilde, tekst, kanskje lyd, annen grafikk og video, i en sammensatt, eller multimodal, medierepresentasjon.

Et slikt sammensatt uttrykk både skaper og krever en lesemåte der man er i stand til å lese skriftspråklig tekst i det ene øyeblikket, for så i neste øyeblikk å skifte fokus til å se – og høre – en liten videosnutt, og deretter studere en grafisk framstilling.

I tillegg til en slik konstant og raskt skifte mellom ulike informasjonstyper kommer den delen av lesing på skjerm som vi kanskje mest opplagt forbinder med nettet, nemlig all pekingen og/eller museklikkingen. Skjermtekster er hypertekster, det vil si at de er strukturert i nettverk som vi navigerer rundt i ved å klikke på lenker i web-tekstene. Dette i seg selv undergraver evnen til å dvele ved fordypningen.

Vi blir dummere

Alt i alt er denne leseformen selvsagt enkel og underholdende. Men den er ikke fordypende – den tar fra oss en viktig evne. Vi vil sakte men sikkert miste evnen til å holde fokus på kun én ting. Med så mange muligheter til underholdning er vi på jakt etter neste “underholdnings-skudd” – ting som kan fylle hverdagen vår med små underholdningsbiter.

Vi forholder oss til informasjon på en måte som undergraver vår fordypende leseevne

Der mange kunne sitte i timevis og fordype seg i én bok, har de fleste nå gått over til små doser av opplevelser, eller det alle de andre “liker.” Mange vil hevde at de kan kombinere disse to måtene å lese på. Men forskningen viser at evnen til fordypning gradvis undergraves. Det er selvsagt fortsatt mange som leser bøker, ja svært mange. Men majoriteten av disse leser ikke like konsentrert som tidligere. Det har skjedd noe med deres evne til å holde på fokus.

distracted

Også på andre måter vil jakten på “underholdningsbitene” kunne skade vår evne til å fokusere i dybden.

Vi blir bare ukvalifiserte “dekodere” av informasjon – og vår oppmerksomhet stykkes opp i stadig kortere intervaller. Vi blir nærmest hyperaktive (selvpåført ADHD) og skader vår evne til konsentrasjon og oppmerksomhet.

Denne hyperaktiviteten fører til at vi mister både dybde og følelse i vårt forhold til den informasjonen vi konsumerer. Selve evnen vår til å sette oss inn i et stoff på en mer inngående måte, se sammenhenger, reflektere og trene opp en form for videre og dypere analyse forsvinner i informasjonssamfunnets overflod. I verste fall blir vi dummere og mer overfladiske på denne måten.

Må vi lære å lese bøker og det å fordype oss på nytt, eller?