Utnytt sinnets bredbånd

Publisert: 30. May, 2016. Per Olav Asplund

bredbånd

Publikum har mye mer å gå på

Dersom du legger spesielt til rette for det, kan du øke hastigheten, mengden og presisjonen i den informasjonen du overfører til publikum. Det dreier seg om å utnytte Dual Coding Processing.

paivio

I 1974 fant forskeren Allan Paivio ut at hjernen tar inn auditiv og visuell informasjon via to unike kanaler. Disse to kalles sensorregistere. Ved at de filtrerer den innkomne informasjonen, utgjør de en kritisk viktig funksjon, blant annet i forbindelse med praktisk opplæring. Det å kunne lytte, og samtidig se hvordan ting skal gjøres, er en av de viktigste egenskapene når det gjelder vår evne til å forstå hvordan ting henger sammen. Du synes kanskje dette høres helt selvfølgelig ut? Men du skal her få se at dette også representerer en uutnyttet mulighet for de fleste foredragsholdere. La oss se litt nærmere på hva Paivio fant ut i sammenheng med verbal-visuell presententasjon.


Dual-Coding teorien

Modellen  nedenfor gir en statisk forklaring av hvordan vi tar inn verbal/oral og visuell/grafisk informasjon. Den øverste raden viser en ren auditiv situasjon, som for eksempel det å lytte til radio eller ren tale. Den nederste raden viser den veien informasjonen tar når vi mottar bilder eller når vi leser. Legg merke til at tekst også er visuell – altså et “bilde” for hjernen.

dual_coding

Det viktige ved Paivios oppdagelse er kunnskapen om at disse to kanalene (auditivt og visuelt) representerer unike og helt selvstendig kapasiteter. Det vil si, de opererer til dels hver for seg og trekker på selvstendige og uavhengige kapasiteter.

Når en foredragsholder kun benytter tale, er det kapasiteten i den auditive kanalen tilhørerne trekker på. Når det vises grafikk/bilder samtidig med tale, utnytter de begge kanaler. Dermed er tilhørernes bredbånd skrudd på.

Av dette følger det også at en presentasjon som kun benytter tekst, for eksempel slik vi kjenner fra utallige PowerPoint presentasjonen, er det altså det visuelle sensor-registeret publikum trekker på. Men dermed blir de også utsatt for å måtte tolke et “komplisert bilde” – og dette skjer parallelt med den orale presentasjonen. Dette fører alltid til kognitiv konflikt (dissonans) i publikums hoder. De blir på en forstyrrende måte tvunget til å velge det ene fremfor den andre. På den måten kan viktige deler av foredraget gå tapt. Dessuten vil denne presentasjonsformen slite ut tilhørerne i løpet av kort tid.

Planlegg bevisst for sinnets styrke

Dersom en presentasjon utformes og gjennomføres mer bevisst med tanke på å utnytte disse naturlige egenskapene i publikums hoder, og dersom det legges en innholdsmessig plan for dette, vil foredragsholder kunne oppnå to viktige forbedringer:

  1. Tilhørerne vil kunne absorbere mer informasjon pr. tidsenhet.
  2. Det vil bli lettere for tilhørerne å forstå budskap og innhold, – spesielt der dette er kompleks og/eller sammensatt.

Men det kan også gå den andre veien. Tilhørernes kapasitet til å følge med og presisjonen i budskapet kan bli sterkt svekket, dersom presentasjonen utføres med feil bruk av visuelle virkemidler (tekstmengde, bildetyper, utvalg, form etc.).

La oss forsøke å praktisere litt. Tenk deg en foredragsholder (vi kaller han Jomar) presentere på denne måten:

jomar_01

Over: I denne varianten benytter Jomar kun tale. Dette er en metode som fungerer godt, dersom taleren kjenner de viktigste knepene, slik at han få frem budskapet. Men her sender altså Jomar ut informasjonen på et ”smalt” bånd.

jomar_02

Over: I dette tilfellet har Jomar tatt frem PowerPoint. ”Greit å støtte seg til, ” som han sier. Jomar tror nå han sender på et bredere bånd. Men dessverre, det gjør han ikke. Dette skyldes at publikum tar inn teksten via det visuelle sensorregisteret (se modell; gul pil). Jomar får derfor ikke noe ut av PowerPoint. Tvert imot. Det som skjer nå er at publikum vil forsøke å sammenligne det Jomar sier med den teksten han viser. Samtidig vil de også forsøke å få med seg det han sier, som jo er det samme. Dette sliter på arbeidsminnet, og det trekker unødig på det visuelle sensorregisteret. Over tid vil det føre til overload.

jomar_03

Over: Her er tilbyr Jomar publikum å ta i bruk sitt indre bredbånd. Hans foredrag er lagt opp slik at det han ytrer oralt og det han presenterer visuelt er planlagt slik at det fungerer i samspill. På den måten oppnår han at publikum oppfatter innholdet og detaljene raskere – og mer presist, de lærer mer på kort tid, og de vil huske innholdet mye lenger etter presentasjonen (Les også om glemmekurven). Kan Jomar ønske seg mer enn dette?

Dersom Jomar utnytter begge kanalene i publikums hoder vil han kunne overføre langt mer informasjon innenfor den tiden han har til rådighet. Jeg tror mange nå tenker på alle de foredragene de har hørt og sett – og som har gått langt over de grensene for volum og presisjon som nevnes her. For det er dette som er det vanlige – og det er derfor publikum glemmer minst 50% i løpet av få dager.

Grunnlaget for Jomars kvalitetsforbedring er at han utnytter Dual Coding-Prosessing. Han tilpasser foredraget til virkemåten i de hodene han er satt til å overbevise eller lære opp.

Jomar utnytter også Picture Superiority Effect. Den går ut på å aktivt utnytte det visuelle på en slik måte at det forsterker innlæringen og styrker langtidshukommelsen hos mottakerne.


Annonse:

Kunnskap_er_makt